OPERAS Norge: Mot en nasjonal infrastruktur for åpen vitenskapelig kommunikasjon
Hvordan kan norske miljøer for åpen vitenskapelig kommunikasjon kobles tettere sammen og knyttes sterkere til den europeiske utviklingen på feltet? Gjennom OPERAS Norge ønsker vi å gjøre det enklere for norske aktører å ta i bruk europeiske ressurser, delta i relevante nettverk og få større innflytelse på utviklingen av feltet.
I Norge finnes en rekke tjenester, nettverk og initiativer for åpen vitenskapelig kommunikasjon. Til sammen utgjør de et rikt, men også sammensatt landskap, der ulike aktører dekker forskjellige behov og deler av publiseringsprosessen. Det reiser spørsmål om hvordan disse miljøene kan kobles bedre sammen, og samtidig knyttes tettere til den europeiske utviklingen på feltet.
OPERAS Norge er den norske noden i den europeiske forskningsinfrastrukturen OPERAS. Noden skal bidra til å koble norske miljøer tettere til europeiske initiativer, samtidig som norske behov og erfaringer bringes inn i det europeiske samarbeidet. For norske forskere, publiseringstjenester, tidsskrifter og andre aktører kan dette gi bedre tilgang til europeiske tjenester, verktøy, kompetanse, nettverk og finansieringsmuligheter, og gjøre det lettere å ta i bruk ressurser som allerede finnes.
Et konkret eksempel på dette arbeidet er oversettelsen av Diamond Open Access Standard (DOAS) til norsk. Standarden er utviklet gjennom DIAMAS som et felles rammeverk for kvalitet og transparens i diamantpublisering, og skal kunne brukes som et praktisk verktøy for å utvikle og vurdere publiseringstjenester og -praksiser. Oversettelsen illustrerer dermed en sentral funksjon for OPERAS Norge: å gjøre europeiske initiativer mer tilgjengelige og anvendelige for norske miljøer.
I dette innlegget presenterer vi arbeidet med OPERAS Norge, DOAS-oversettelsen og planene om å utvikle noden videre gjennom en søknad om forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet. Vi vil også vise mer konkret hva en styrket norsk node kan bety for feltet: bedre kobling til europeiske ressurser og samarbeid, større synlighet for norske behov og muligheter for å hente kompetanse, tjenester og utviklingsmidler tilbake til norske miljøer.
Vi vil samtidig spørre hva en slik nasjonal infrastruktur faktisk bør bidra med: Hvilke behov bør løses nasjonalt, og hvor gir det mest mening å bygge videre på eksisterende europeiske infrastrukturer og tjenester?
Kontakt
Markus Bang
